Radium i gamle urvisere

Fra tidlig 1900-tall ble det vanlig å tilsette radium og selvlysende materialer i urviserne på flotte armbåndsur. Selve radiumet lyser ikke, men det sender ut ioniserende stråling som får det selvlysende stoffet til å lyse.

På denne måten kunne urviserne lyse i mange år. I dag er det selvlysende stoffet forvitret i en slik grad at klokkene ikke lenger lyser, men de er like radioaktive. Radium-222 har en Halveringstid på 1600 år, så det tar svært lang tid før stråledosene og aktiviten minker.

Det er først og fremst Gammastråling vi klarer å detekere på utsiden av klokka, men bruk av en radiumklokke vil gjøre at du når en dags grenseverdi for ioniserende stråling etter bare 20 minutter.